Blir urbefolkning spilleavhengige av casinoer?

Ofte blir casinoer eid av urbefolkning kun sett på som en positiv utvikling for økonomien til lokalmiljøet. Allikevel er det ofte slik at dette fokuset ikke fanger realiteten av tilstanden til urbefolkningens lokalmiljø og videre utvikling av dette. Denne utviklingen har også skapt nye fordommer, som f.eks. den “rike indianeren”. I virkeligheten er det ofte slik at indianere som blir rike på casino-bransjen er mer et unntak som bekrefter regelen, enn hva det er en regel.

Uansett, vil det å fokusere kun på økonomisk suksess eller fallitt av et casino totalt ignorere de andre konsekvensene disse spilleautomatene og casinoene har på urbefolkningen generelt (kilde).

Starten på en ny tid

Etter at ny lovgivning ble innført i 1988 i USA så man at omkring halvparten av indianerstammene i det store landet forsøkte seg i casino-bransjen. Da var det også naturlig at kritiske røster hevet stemmen og sa at dette ville skape lokalmiljøer som var utsatt for spilleavhengighet, spesielt fordi mange av disse lokalmiljøene allerede slet med ulike sosiale og økonomiske problemer. Allikevel ser man, nokså overraskende, at antallet spilleavhengige har holdt seg nokså stabilt siden 70-tallet.

Derfor kan man nokså enkelt konkludere med at casinoer på urbefolkningsområder ikke er direkte knyttet til antallet spilleavhengige. Allikevel viser ny forskning at antallet spilleavhengige har økt blant urbefolkning, ikke pga. tilgjengeligheten til casinoer, men mer pga. den enkelte persons mentale helse. F.eks. er det slik at kulturen blant urbefolkningen ofte har høy prevalens av myter vedrørende flaks og skjebne. Samtidig har urbefolkning lav inntekt, flere er arbeidsledige, flere er alkoholikere, flere er depressive, og man har såkalte historiske traumer oppå det hele.

Underliggende problemer

Lokale myndigheter blant indianerstammer og annen urbefolkning rundt om i verden ser ofte på gambling og spilleautomater som en måte å befeste sin autonomi på som selvstendige stater, og disse statene er ofte også flinke til å investere i sosiale programmer som sikter på å få bukt med spilleavhengighet. Disse programmene tilbyr viktige tjenester som hovedsakelig er fokusert på prevensjon, behandling, avhengighet, rehabilitering og mental helse. Det å forstå at spilleavhengighet ikke nødvendigvis er direkte knyttet til casinoer spiller også en kritisk rolle i å få bukt med de underliggende problemene som skaper spilleavhengighet blant urbefolkning.

I USA har casinoer drevet av indianerstammer blitt et vanlig syn i populærkultur og samtiden generelt. Disse casinoene bli reklamert for både på TV, internett og langs motorveiene. TV-serier har også popularisert “casino-indianeren”, og fordommer knyttet til dette blir også ofte diskutert i lokalaviser og andre diskusjonsforum. Allikevel har disse fordommene skapt en oppfatning av at amerikanske indianere nå ruller i penger pga. spilleautomater og poker. Men, dette stemmer ikke med virkeligheten.

Allikevel er det slik at stadig mer forskning viser at profitten som kommer fra casinoer på områdene til urbefolkning har en positiv effekt på lokalmiljøet. Dette er blant annet eksemplifisert gjennom de sosiale programmene som ble nevnt tidligere i artikkelen, disse kan nemlig ta for seg flere av de underliggende problemene til ungdommen blant indianerne, som f.eks. mental helse. Samtidig ser man også at profitten reduserer fattigdommen blant befolkningen og at mer og mer penger blir investert i utdanningen til urbefolkningen.

Ny forskning kom også fram til en nokså overraskende konklusjon, nemlig at urbefolkning i skoledistrikter hvor det finnes casinoer er langt mindre overvektige enn hva urbefolkningen i skoledistriktene uten casinoer er. Samtidig viste det seg også at det var langt mindre sannsynlig at foreldrene i distriktene med casinoer var fattige.

Dermed viser det seg at problemstillingen vedrørende casinoer i områder med urbefolkning er et komplisert tema, som ikke gir oss et klart svar på om dette er et godt initiativ eller ikke. Noen negative fordommer blir forsterket av slike prosjekter, men samtidig viser det seg at lokalmiljøene i disse områdene blir styrket både når det kommer til inntekt, utdanning og mental helse.