Teatergrupper i Norge

8570054323_fb7405cebfPå 70-tallet ble det i Norge dannet flere frie teatergrupper, deriblant Saltkompagniet og Grenland Friteater. En liten gruppe med skuespillere tilknyttet Nasjonalteateret dannet Pendlerne og Svartkatten, et gruppeteater med politisk budskap innenfor institusjonen. Tramteateret og Perleporten fulget i samme sporet. Etter hvert dukket det opp frie teatergrupper både i de store byene, (Oslo, Bergen, Trondhjem). Gruppene gikk sammen under en paraply i 1978 i organisasjonen de kalte Teatersentrum. Organisasjonen hadde base i Oslo.

Gjennom de neste tiårene ble en ny modell for teaterproduksjon innført. Gruppene gikk fra å være gruppeteater til prosjektteater. Teaterproduksjonen baserte seg nå på enkeltpersoner eller små grupper for å produsere prosjekter som tillot utskiftning av skuespillere ved hvert prosjekt.

Også institusjonsteatrene tok i bruk modellen og dannet verkstedteatre. Disse hadde en egen prosjektprofil. Her kan nevnes Haugesund Teater og Hedmark Teater. De andre teatrene, som ikke gikk under en institusjon, organiserte seg sammen med de gamle frie gruppene i Teatersentrum. Disse to gruppene danner grunnlaget for den delen av norsk teater som ikke inngår i en institusjon, og har de siste årene hatt stor betydning teaterlivet i Norge. På slutten av 90-tallet hadde Teatersentrum 42 scenegrupper under sine vinger. Disse scenegruppene har stått for en stor del av alle danseforestillinger og teateroppsetninger i hele landet.

I 1985 åpnet Black Box, en viktig teaterscene i Oslo. Denne scenen ga prosjektteatrene og de frie gruppene et fast tilholds- og spillested. Tilsvarende skjedde i Bergen med Teatergarasjen, og i Trondhjem med Avant Garden. Siden 1996 har disse teatrene samarbeidet i Nettverk med oppsetninger av gjestespill fra hele verden i både Oslo, Bergen og Trondhjem. I 2004 flyttet Blackbox til nye lokaler i den trendy bydelen Grünerløkka i Oslo.

Fra 1990-årene har det vært en økning av antall frie grupper og prosjektteatre. Rubek Teater, Bouvetteatret, Pikene på Broen, Paasage Nord, Baktruppen og Verdensteatret er noen av de viktigste nye prosjektteatrene som ikke går inn under en institusjon. Gruppene kan få statsstøtte, ikke som gruppe, men til sine prosjekter.

Grenland friteater er en av de eldste teatergrupper i Norge. Den ble stiftet i 1976 av Trond Hannemyr, Lars Steinar Sørbø, Lars Vik og Tore Arne Ursin med Porsgrunn som base. Hvert år arrangerer de Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival. Lars Steinar Sørbø ble den første friteaterskuespiller til å bli headhuntet av et institusjonsteater (Den Nationale Scene i Bergen under ledelse av Kjetil Bang Hansen). Gruppen bruker mye akrobatikk og humor i sine oppsetninger for barn, og deres forestilling Ludo ble vist på barne-TV. Voksenoppsetningene er preget av en fysisk dominert spillestil i kombinasjon med poesi.

De store institusjonsteatrene har eksperimentert med nye produksjonsmodeller. Under sin periode som teatersjef ved Den Nationale Scene åpnet Kjetil Bang Hansen for performance teater på midten av 80-årene hvor billedkunstnere arbeidet i skjønn forening med skuespillere og dramatikere. Formålet med performance teater var å kunne tilby unge dramatikere og regissører muligheten til alternative produksjonsmetoder de ellers ikke har tilgang til. Også Ellen Horn ved Nationaltheatret og Otto Homlung ved Det Norske Teatret tok i bruk modellen. Etter årtusenskiftet ble modellen tatt i bruk igjen for at frie grupper skal kunne produsere og ha oppsetninger ved institusjonsteatrene.