Samisk religion

SámiSamisk religion skiller seg ut fra andre religioner, på grunn av fokuset på det åndelige og animistiske. Begrepet «animistisk» betyr i denne sammenhengen at man anser naturen for å være besjelet. Før i tiden ble den samiske religionen kalt «sjamanistisk», altså at sjamanen (noaiden) ble sett på som et forbindelsesledd mellom menneskene og gudene i åndeverdenen. Han brukte en runebomme (også kalt goavddis, sjamantromme) til å spå fremtidige jaktlykker og om hvordan folk hadde det. Han fungerte som en slags åndelig leder.

På 1700-tallet ble samiske guder delt inn i fire grupper, basert på hvilket rike de holdt til i: de underjordiske, de som levde på jorden, de himmelske og de overhimmelske guder. Beaivi var solguden, og den viktigste guden for samisk religion. Da solstrålene steg opp fra mørket, kom reinen vandrende til jorden, og på runebommen finnes guder plassert på Solens stråler. Andre kjente guder var Dearpmis, en av de himmelske gudene, som rådet over lyn, torden, regnbuen, vær, havet og menneskenes liv og sunnhet. Bieggolmmài var vindens og stormens gud. Leaibolmmâi derimot, hersket over skogens ville dyr, spesielt bjørner. Det finnes flere guder og gudinner, og den samiske religionen har en svært spennende historie som er verd å lese.