Musikkens plass i kulturen

3549050834_5580ff05b8Fra tidenes morgen har musikken vært sentral hos menneskene som et sosialt bånd som knytter mennesker sammen i en felles uttrykksform. Helt siden det gamle Hellas har de store filosofene vært opptatt av musikk, både som fenomen og i forhold til dens innvirkning på mennesker og i samfunnslivets sosiale settinger.

Fra et barn blir født er det vant til å høre foreldrenes vekslende toneleier. Dette er en ubevisst bruk av musikalske toner der vi voksne pludrer og småsynger med barnet. Det oppstår et samspill og en kommunikasjon mellom foreldre og barn, et musikalsk
fenomen som knytter bånd og følelser.

Barna bruker musikk oftere og på andre måter enn voksne. For barna er musikken en måte å berike en lek på ved å samstemme bevegelser og lyder i for eksempel dramatisering av et eventyr. Musikk brukes også i undervisning av barn i form av tallsanger og bokstavsanger, regler og rim. Med sang går lærdommen bedre inn.

Musikken er, bevisst eller ubevisst, en del av vår hverdag. Dette gjelder for alle kulturer verden over. Det finnes enkelte ekstreme grupperinger innenfor Islam som ikke godtar musikk. I noen områder er musikk rett og slett forbudt slik som i Somalia og Afghanistan. Men i det store og det hele så har musikken en viktig plass i verdenskulturen. Musikken er en uttrykksform man mener oppsto for over 50.000 år siden, helt tilbake til prehistorisk tid da skrivekunsten ennå ikke fantes. Det var nok på den tiden sparsomt med instrumenter, og det er mest sannsynlig at stemmen og hendene var datidens instrumenter, slik som det til stor del også er i dag bortsett fra at i dag akkompagneres stemmen og hendene med instrumenter av alle slag.

Hvis man tenker mer tverrkulturelt, kan man tydeligere se hvilken rolle musikken spiller i dagens kultur. I mange tilfeller brukes musikken til å understreke en hendelse, en følelse eller en tilstand. Dette kommer klart frem i tv-, reklame- og filmindustrien. En reklamesnutt eller en spillefilm blir ikke den samme uten lydspor. Også i stumfilmtiden, og kanskje med større grunn, ble det brukt musikk som harmonerte med scenene. I en dokumentar eller en film oppfatter bevisstheten din ofte ikke bakgrunnsmusikken, men underbevisstheten din gjør det. Det er her det oppstår en kommunikasjon mellom underbevisstheten og bevisstheten, og følelser blir trigget. Følelsene trigger igjen sinnsstemning. Alt dette foregår uten at du enser det, takket være musikkens virkning på menneskets sjel.

Performanceartister av alle slag er avhengig av musikk til sine opptredener. En dansegruppes eller en koreografs oppgave er å sette musikken i bevegelse, i form av estetisk dans og kroppsbevegelser. Andre performanceartister kombinerer ballkunst med musikk, noe som går mye ut på det samme som i en dansegruppe. Kombinasjonen kunstmaling og musikk brukes også, der bevegelser og maling skjer i takt med musikken. Musikk er en uttrykksform som kan kombineres med utallige kunstformer. Den er tilstede i vår hverdag, og er både en bevisst og en ubevisst nødvendighet i livet vårt. Slik er det i dag, slik vil det alltid være og slik har det alltid vært.