Joiken – kulturen og historien

0

Frem til 1989 var det forbud mot joik i barneskolen i Kautokeino, da joiken ble ansett som noe negativt. I religiøse samfunn ble det ansett som djevelens verk, og en måte å komme i kontakt med djevelen på. Helt siden kristningen av samene, ble joik ansett som syndig fordi joiken ble forbundet med noaiden (samisk sjaman) for å oppnå transe. I riktig gamle dager kunne man bli dømt til døden for joiking.

Heldigvis er joiken for lengst godtatt i vår kultur, og den er nå ansett som en viktig kulturskatt. Joiken er en av de eldste samiske tradisjonene med røtter helt tilbake til samisk jernalder. Joiken ligner veldig mye på folkemusikken hos andre urfolk i indianske kulturer. Den brukes også på samme måte til å reflektere en person, et dyr eller et sted, og for å uttrykke stemning og følelser. Joiken er noe veldig personlig. Man snakker om å joike en person, ikke å joike om en person. Det handler om å fremheve essensen av personen eller stedet i joiken. En naturjoik beskriver naturen, et spesielt sted eller en spesiell hendelse i naturen. En personjoik tilhører en person, og kan ofte være laget i forbindelse med personens fødsel. Denne joiken er da denne personens joik til odel og eie hele livet. Ofte kan joikene handle om kjærlighet og personlige forhold, så vel som en person man liker eller misliker. Joik er en smeltedigel av følelser, fra sorg til kjærlighet og glede.

Joiken bringer samefolket sammen. Joiken er noe de har felles, selv om det i dag ikke brukes i like stor utstrekning som før. Før i tiden fantes lange epos som fortalte enkeltmenneskers livshistorier og samefolkets historie gjennom generasjoner. Barn og unge lærte joik av de eldre generasjonene. Slik er det ikke lenger, i hvert fall ikke i like stor grad. Barn og unge må ofte gå på joikekurs eller joike workshops for å få kunnskap om denne tradisjonen.

Joik kan bestå av kortere eller lengre tekster, eller ingen tekster i det hele tatt. I noen områder brukes mer tekst enn i andre. Ord kan i mange tilfeller bli overflødig. Bevegelser, melodi og rytme har i seg selv en stor virkningskraft. Det ser man blant annet på dyrene. Reinflokken blir rolig av joik. Noen joiker brukes også for å jage vekk ville dyr. Disse joikene kalles for dyrejoiker, og kan brukes for å oppmuntre reinflokken til å yte mer, eller oppmuntre gjeterhunden for dens innsats.

Det finnes forskjellige joikestiler. Vuelieh er den sørsamiske varianten. Denne joiken blir sett på som en litt gammeldags variant. Det ble mer eller mindre borte en stund, og ble kun sunget i ensomhet – foran bålet, på fjellet og ellers når man er alene. Luohti er den nordsamiske joiken som i dag er den mest utviklede joikestilen, og der personjoikene er mest utbredt. Leu´dd er den østsamiske varianten.

Det er ikke vanskelig å forstå at joiken har et godt rotfeste i samisk kultur. Den regnes som en av de lengste levende musikktradisjoner i hele Europa. Denne unike uttrykksformen er i aller høyeste grad fortsatt levende. Mange moderne samiske musikere i dag finner inspirasjon i joiken og dens røtter.